marnanne i etiopia

Tida går, og nå er det allerede to uker sia avreisedagen i Addis.

Dagen da Astrid Louise våkna og ikke så helt fram i mot en natts flyreise.

Dagen da Astrid Louise sloss mot sekken og kiloene.

Dagen da vi spiste vår siste frokost på Londo Café osv osv...

Men alt kan ikke vare evig, og nå er jeg godt i gang i vanlig Norges-modus igjen på Rema 1000. Det har naturlig nok blitt en del spørsmål om hvordan det er å være tilbake, og det er vanskelig å sette ord på egentlig. Det livet jeg har hatt i Etiopia og livet her Norge er som to vidt forskjellige verdener. Og begge har sine positive og negative sider. Det nærmeste jeg kanskje kommer en beskrivelse av overgangen fra Etiopia til Norge er noen av tankene jeg tok meg sjøl i å tenke de første dagene:

* Fint lite landcruisere langs veiene. Ingen mennesker eller eselkjerrer heller...

* Fytti, så bleike vi nordmenn er.

* Man behøver bare å vri nøkkelen en gang for å få låst døra.

* Hvis noen sier blått og grønt, så tenker jeg faktisk på sommer-Norge før jeg tenker på Langano. For kjære tid så grønt det er overalt! Og sjønn er jo knallblå! Ganske pent egentlig da..

* I matbutikken: Ingen ekspeditriser som kommer med handlekurv til meg når jeg står med henda fulle av matvarer, nei..

* Wow! Vi hadde tydeligvis ikke så mye trøkk i dusjen der nede som jeg trudde..

* Det er jammen kjølig luft her. Og det er sjøl om det er sol og skyfri himmel...

* Det er jo evig lyst om kvelden!

Jepps. Trur nok dette blir mitt avsluttende innlegg på denna bloggen. Håper dere kjære lesere har hatt glede av den! ;)

Så til slutt må jeg bare takke alle folka jeg blei kjent med for et absolutt herlig opphold! Og en ekstra tusen takk til Elisabeth, Elin, Bjarte, Dag og ikke minst Astrid Louise! Glad i dere lizzm...! ;)

Astrid Louise og Elisabeth

Bjarte og Dag

Elin